Ekspertens tips: Unngå skader når du bygger terrasse

Ekspertens tips: Unngå skader når du bygger terrasse

Markedet for treterrasser er i full blomstring. Men det er ikke alltid terrasseeieren får like lang glede av uterommet. Treverket sprekker, slår seg eller råtner – og skaper dårlig stemning. Også offentlige tiltakshavere klager. – Ofte ser vi graverende skader allerede etter kort tid. Disse skadene kunne vært unngått med litt bedre planlegging, hevder spesialrådgiver og terrasseekspert Tomas Wilper.

Naturbadet Murg ligger på bredden av elven Rhinen, rett på grensen til Sveits. For noen år siden ble friluftsbadet pusset opp og utstyrt med vakre trapper av lerk. Men allerede etter få år meldte de første problemene seg. Barna fikk rett som det var flis, og klagene fra badegjestene hopet seg opp. Siden treverket hele tiden var fuktig, råtnet bordene fra undersiden og gjennom – og råten spredte seg også til den bærende konstruksjonen. Enden på visa ble at badebryggene måtte demonteres. Dette skjedde rett etter at garantien gikk ut.

En annen sak som havnet på bordet til trevirkeekspert Thomas Wilper, handlet om en terrasse i eik. Den begynte å råtne etter bare noen få år. Og det til tross for at den var bygget i hvit eik, en tresort som er klassifisert i holdbarhetsklasse 2.

– Den hvite eika er en tresort som ofte overvurderes, forklarer spesialrådgiveren. –Konstruksjonsfeil kan også gå hardt og permanent utover treverket. 

Alle terrasser ser flotte ut når de er nye. For at de skal holde seg sånn, bør planleggere og byggefirmaer være oppmerksomme på et par ting. Først og fremst: I Tyskland skal terrasser samsvare med DIN 68800, del 1, som stort sett gjelder terrasser i bruksklasse 3. Her er kriteriene direkte påvirkning fra vær og vind (ikke under tak) og ingen kontakt med jord eller vann. Får det fuktige treverket anledning til å tørke raskt igjen, hører det inn under bruksklasse 3.1, men dersom man kan anta at det samles opp vann inni treverket, på begrenset plass, hører det inn i bruksklasse 3.2.

Treverk i bærende konstruksjoner i disse bruksklassene bør minst være klassifisert i holdbarhetsklasse 2, eller være trykkimpregnert. Det innebærer også at naturlig holdbart treverk ikke skal flise. I bruksklasse 3.1 kan det også brukes kjerneved fra douglasgran eller lerk, selv om disse tresortene kun er klassifisert i holdbarhetsklasse 3–4.

– Ofte går planleggingen tapt i designen

Ekspertens tips: Unngå skader når du bygger terrasse

Siden lerk var og er et populært konstruksjonsvirke i høyfjellet, er det mange snekkere og tømmermenn som tror at lerk er værbestandig. Det stemmer imidlertid ikke. Terrasser i lavlandet kan ikke sammenlignes med fjellhytter som ligger høyere oppe, der treverket dessuten ofte er beskyttet av større takutspring og dårligere vekstvilkår for mikroorganismer på grunn av lavere snittemperaturer. Fasader under tak samsvarer med bruksklasse 2, og også terrasser må ligge under tak for å oppnå denne klassifiseringen.

Selv sibirsk lerk byr ikke nødvendigvis på bedre kvalitet. Avhengig av opprinnelsesstedet har dette treverket en holdbarhet som ligger et sted mellom klasse 1 og 4. Riktignok foreskriver den tyske industristandarden DIN 68 800 denne holdbarhetsklassen kun for bærende deler, men en planlegger gjør klokt i å rette seg etter standarden også når det gjelder terrassebord. På denne måten får terrassen en tilsvarende lang levetid. 

– Mange feil oppstår allerede i planleggingsfasen, forklarer Thomas Wilper. – Ofte blir det bare tegnet; virkelig planlegging skjer ikke.

Det begynner allerede med en nøyaktig oppdragserklæring. Den skal sikre at kunden får den terrassen han eller hun ønsker seg. Hvor ofte vil den bli brukt? Kommer folk til å gå barbeint på den? Må det tas høyde for at smuss, som for eksempel løv, legger seg i fugene? Kommer den til å være mye fuktig, som i friluftsbadene? Hvor lang levetid regner kunden med, ønsker han eller hun seg en overflate som blir naturlig grå etter som tiden går, eller skal prosessen utsettes med regelmessig oljebehandling? Alt dette påvirker valg av tresort, og ikke minst valg av konstruksjon. Der treverket er i kontakt med jord eller stadig vekk blir fuktig, noe som ofte skjer på terrasser i friluftsbad, havner treverket raskt i bruksklasse 4. I slike tilfeller anbefales det heller å bruke trevirke i holdbarhetsklasse 1–2.

Lerk og douglasgran er bartresortene det er vanligst å bruke i terrasser. Grunnen er at de er forholdsvis rimelige tresorter. Brukes de til terrasser som brukes lite eller jevnlig, og som verken er i kontakt med jord eller ferskvann, har de en maksimal levetid på 8 til 12 år. Forventes en lengre levetid, bør det brukes trykkimpregnert trevirke. Kunden må imidlertid også være oppmerksom på at bartre ikke føles behagelig mot nakne føtter. Spesielt i kantene fliser det seg. Den som har små barn, vil neppe ha noen stor glede av en terrasse i bartre.

Glatte bord egner seg dessuten bedre enn riflede bord til terrassebruk. Mange amatører mener at riflet tre gjør terrassene mer sklisikre. Men det stemmer heller ikke. De sikrer at det oppstår en mer homogen overflatestruktur. Kvist og sprekker dekkes over. Effekten er mer visuell enn teknisk. De glatte bordene har til sammenligning den fordelen at de blir lettere å vedlikeholde over tid. Og i motsetning til riflede eller rillede trebord, kan de også slipes ned.

Fugeavstandene er ofte for små

Ekspertens tips: Unngå skader når du bygger terrasse

Når planleggingen er unnagjort, er neste skritt selve byggingen. Her kan spesialrådgiver Wilper fortelle om flere typiske feil. Avstandene i den støttende underkonstruksjonen er ofte for store. Riktignok konkluderer fagregel 02 fra «Bund Deutscher Zimmermeister» (Det tyske tømmermesterforbundet) med at også avstander over 50 centimeter er mulig, statisk sett. Avhengig av konstruksjonen, avhengig av belastningen og av den valgte tresorten kan det imidlertid være nødvendig med mindre avstander. Det mekanisk svakeste punktet i enhver terrasse er skrueforbindelsene. De kan knekke som følge av tyngdekraften. Det er altså viktig å påse at underkonstruksjonen enten er festet til underlaget med vinkler eller utføres på en vridningsfast måte. Det gjøres ved hjelp av små tverrstykker som enkelt og rimelig skrus fast mellom underkonstruksjonene. 

Håndverkerne som bygger terrassen bør også være oppmerksomme på fuktigheten i treverket de legger. En trefuktighet på 18 % +/-2 % er optimal ved legging. Denne fuktighetsgraden forutsetter at det legges en fuge på 5 millimeter. Er treverket tørrere, må det enkelte steder beregnes en fugeavstand på 10 millimeter under leggingen. Avhengig av årstiden og klimaet kan treverket svelle. I så fall kan det oppstå problemer om vinteren dersom enkelte av fugene er for små, og bordene reiser seg. Wilper anbefaler å måle bredden på bordene under leggingen og legge dem i en avstand på 5 millimeter, basert på bordenes nominelle mål. Er bordene kun 139 millimeter brede istedenfor 145 millimeter, skal fugene være 11 millimeter brede.

Enkelte tropiske tresorter, som for eksempel cumaru- og bangkirai-tre, er derimot ofte lufttørket og ikke kammertørket. Det medfører en større tendens til sprekkdannelse når treverket tørker, og terrassen bygges i den varme årstiden. Dette lar seg ikke helt unngå, men kan reduseres til et minimum ved hjelp av en endetrebeskyttelse. Kunden bør imidlertid informeres om dette i forkant, slik at du unngår senere skuffelser eller reklamasjoner. Spenningen i tørt treverk kan dessuten føre til at treverket slår seg, spesielt ved fibervridning. I ipé-tre er sprekkdannelsen betraktelig mindre enn i bangkirai- og cumaru-tre. 

Terrassebordenes helling skal være minst 1–2 prosent, slik at regnvann renner av. Er hellingen mindre, samler vannet seg opp på overflaten og deretter i treverket, noe som kan redusere terrassens levetid. En annen hyppig feil er også at skjøtene i bordene blir feil utført. Mellom bordene skal vannet kunne strømme fritt. Det lar seg bare gjøre hvis skjøtene ikke ender ved en stolpe. Der vil nemlig vannet samle seg og trenge inn i bordenes endeflater. Endeflatene bør helst forsegles på byggeplassen etter kapping, anbefaler Thomas Wilper. Og enda et kritisk punkt: Mellom terrassen og terrassedøren må det absolutt legges en avrenningsrist eller en regnrenne dersom nivået er likt. Hvis ikke, kan vann trenge inn i huset når det regner sterkt, eller snøen smelter. 

Kunden trenger veiledning om vedlikeholdet

Ekspertens tips: Unngå skader når du bygger terrasse

Når terrassen er ferdigstilt, er det klart for overlevering til tiltakshaver. Det høres banalt ut, men det er det ikke. For til overleveringen hører også veiledning om pleie og vedlikehold. Hvordan kommer treverket til å endre seg? I hvilken grad må jeg regne med sprekker i tørt treverk? Kan planter plasseres på terrassen? Hvordan er det med innslag av jord fra hagen? Hvordan skal overflaten behandles, og hva bør brukeren helst unngå?

Det er riktignok effektivt å rengjøre med en høytrykksspyler, men det tærer på treverket. Spesielt på bartrær. Trevirkeekspert Wilper anbefaler terrassebyggere å sette faste vedlikeholdsintervaller. Dermed kan skader oppdages og utbedres på et tidlig tidspunkt. Kort sagt trenger kunden veiledning om vedlikeholdet. 

For å bygge pene og reklamasjonsfrie terrasser, bør det ansvarlige byggefirmaet, planleggere og arkitekter med jevne mellomrom heve kompetansen og gjøre seg kjent med nye materialers egenskaper. I tillegg bør de holde seg oppdatert på aktuelle krav i regelverk og forskrifter. Thomas Wilper holder regelmessig kurs i forbund og arkitektforeninger over hele Tyskland. 

Treverket blir gråere når det utsettes direkte for vær og vind. Dette er en materialegenskap ved treverket som kun lar seg redusere ved hjelp av pigmenterte lasurer. Men lasurer gir bare midlertidig beskyttelse og må fornyes regelmessig. Dekkende strøk anbefales prinsipielt ikke. Det gir et vesentlig høyere vedlikeholdsbehov og fører dessuten til at fukt kan hope seg opp under strøket. Fukten sperres inne og tørker ikke. Resultatet er tildekket råte. 

Kebony – ideelt for terrasser med hard belastning

Ekspertens tips: Unngå skader når du bygger terrasse

Løsningen på reklamasjonssakene i Murg ble å legge nye terrasser i Kebony. Kebony er et fortsatt relativt nytt trevirke fra Norge som oppfyller flere strenge krav på samme tid: Det er like holdbart som teak (holdbarhetsklasse 1), svært dimensjonsstabilt ved varierende fuktighet og har mekaniske egenskaper som kan sammenlignes med hardtre. Produsenten gir hele 30 års garanti. Grunnmaterialet er enten nordisk furu eller radiata-tre. I en miljøvennlig og patentert prosess blir treverket dynket i furfurylalkohol, en biologisk væske, før det tørkes.

Den biologiske alkoholen binder seg til treverket. Det fører for det første til at mikroorganismer ikke lenger oppfattes som næringsstoffer, og for det andre blir treverket mer hydrofobt – altså vannavvisende. Trecellene blir tykkere og herdes permanent med rundt 50 prosent. Furu blir på sett og vis til teak. Prosessen gir Kebony en mørkebrun farge, som etter noe tid ute i vær og vind får en sølvgrå patina.

– I Murg valgte vi Kebony fordi det er et av få trevirker som overhodet var aktuelt her. Vi ønsket ikke å benytte tropisk tre, vedlikeholdsfrie kompositt-terrassebord (WPC) eller kjemisk trebeskyttelse. Det var ønskelig med et «grønt» produkt. Kebony er bærekraftig gjennom hele produktkjeden. Bioalkoholen stammer fra en sukkerroeplantasje, det benyttes altså overhodet ingen syntetisk kjemi. Kebony inneholder heller ingen giftstoffer og kan dermed håndteres som ubehandlet tre. Dessuten er treverket behagelig for bare føtter; det blir ikke for varmt om sommeren og føles som silke mot huden, noe selv bærekraftige WPC-bord ikke kan skilte med.

– I dag rusler rundt 43 000 badegjester over Kebony-terrassene i naturbadet i Murg, forteller trevirkeekspert Wilper. – Den eneste utfordringen i dag er flekkene fra sololje på overflatene. Men det fikses under den årlige vårrengjøringen.

Om Thomas Wilper: 

Thomas Wilper er spesialrådgiver i den tyske byen Münster. Han er medlem av «Arbeitsgemeinschaft der Sachverständigen des Gesamtverband Deutscher Holzhandel», medforfatter av brosjyren TERRASSEN- UND BALKONBELÄGE (terrasser og balkongbelegg) fra «Gesamtverband Deutscher Holzhandel» og er en ressursperson i flere utdanningsinstitusjoner og arkitektforeninger. 

Forfatter:

Dr. Constantin Sander har en grad i skogvitenskap og har jobbet innenfor forskning og utvikling av trevirke i åtte år. Han har dessuten ni års erfaring fra markedsføring og distribusjon, sist som markedssjef. Siden 2008 har han drevet sitt eget rådgivningskontor i Heidelberg i Tyskland.

Add new comment

Filtered HTML

  • Web page addresses and e-mail addresses turn into links automatically.
  • Global tokens will be replaced with their respective token values (e.g. [site:name] or [current-page:title]).
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <blockquote> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Lines and paragraphs break automatically.

Plain text

  • No HTML tags allowed.
  • Global tokens will be replaced with their respective token values (e.g. [site:name] or [current-page:title]).
  • Web page addresses and e-mail addresses turn into links automatically.
  • Lines and paragraphs break automatically.